-
1 armament
((usually in plural) equipment for war, eg the guns etc of a ship, tank etc.) krigsmateriellopprustningsubst. \/ˈɑːməmənt\/1) ( også flertall) krigsmateriell, krigsutrustningrustningsindustri\/våpenindustri2) ( på skip) bestykning3) ( også overført) bevæpning, rustning, opprustningarmaments krigsmakt -
2 opus
1) ( musikk) opus, (musikk)verk, (musikk)arbeid2) (litterært, kunstnerisk, også spøkefullt) opus, verk -
3 man
mæn 1. plural - men; noun1) (an adult male human being: Hundreds of men, women and children; a four-man team.) mann(folk), kar2) (human beings taken as a whole; the human race: the development of man.) menneske3) (obviously masculine male person: He's independent, tough, strong, brave - a real man!) ordentlig mannfolk4) (a word sometimes used in speaking informally or giving commands to someone: Get on with your work, man, and stop complaining!) menneske, gutt, min gode mann5) (an ordinary soldier, who is not an officer: officers and men.) menig, mannskap6) (a piece used in playing chess or draughts: I took three of his men in one move.) (spille)brikke2. verb(to supply with men (especially soldiers): The colonel manned the guns with soldiers from our regiment.) bemanne; ta oppstilling ved- - man- manhood
- mankind
- manly
- manliness
- manned
- man-eating
- man-eater
- manhandle
- manhole
- man-made
- manpower
- manservant
- mansized
- mansize
- manslaughter
- menfolk
- menswear
- as one man
- the man in the street
- man of letters
- man of the world
- man to man
- to a manbemanne--------mann--------menneskeIsubst. (flertall: men) \/mæn\/, i flertall: \/men\/1) mann, fyr, kar2) ( også Man) menneske, mennesket, menneskeheten3) mannen (i motsetning til kvinnen), menn4) (ekte)mann, make, kjæreste, type, elsker5) (spesielt amer., i tiltale, hverdagslig) du, kompis, kamerat• what's up, man?hva er det som skjer her, du?6) tjener, tjenestegutt, assistentJeeves, tjeneren min7) ( i spill) brikkeas one man alle som én, på én gangas one man to another oss mannfolk imellom, mann til mannbe a man! vis deg som en mann!be someone's man være rette mannen (til en bestemt oppgave)dirty old man (hverdagslig, overført) gammel grisenlisted man (amer., militærvesen) menig (soldat)every man for himself redde seg den som kanher old man ( også) gubben hennesher young man (gammeldags, hverdagslig) kjæresten hennesmake a man of somebody gjøre mann av noen legge grunnlaget for noens fremtidthe man eller Man (slang, spesielt amer.) den hvite mann, de hvite, det hvite samfunnet politiet, politimann narkolangerman and beast folk og feman and boy siden guttedageneman and brother ( religion) medmenneske, (tros)bror, trosfellethe man in him mannen i ham, hans mannlige naturthe man in\/on the street ( hverdagslig) mannen i gataman of all work altmulig-mann, (noens) høyre hånda man of character en karakterfast mann, en mann man kan stole påa man of God en gudsmann, en presta man of letters en lærd manna man of mettle en modig manna man of straw stråmanna man of the world en verdensmann, en erfaren mannMan proposes, God disposes mennesket spår, Gud råra man's man et ordentlig mannfolkman to man mann mot mann, åpent( militærvesen) menige• 200 men( sjøfart) matrosermen's doubles ( i tennis) herredobbelmen's furnishings (amer.) herre-ekviperingmen's singles ( i tennis) herresingelmy little man ( hverdagslig) lille venn, lilleguttbe one's own man være sin egen herre være herre over seg selvplay the ball, not the man se ➢ balla poor man's something forklaring: billig(ere) erstatning for noeprove oneself (to be) a man vise seg som en mann, være mann for sin hattto a man eller to the last man til siste mann, hver eneste énIIverb \/mæn\/(spesielt sjøfart, militærvesen) bemanne, besette med mannskapman oneself manne seg opp, stramme seg oppman the side! ( sjøfart) mann relingen! -
4 tooth
tu:Ɵplural - teeth; noun1) (any of the hard, bone-like objects that grow in the mouth and are used for biting and chewing: He has had a tooth out at the dentist's.)2) (something that looks or acts like a tooth: the teeth of a comb/saw.)•- teethe- toothed
- toothless
- toothy
- toothache
- toothbrush
- toothpaste
- toothpick
- be
- get long in the tooth
- a fine-tooth comb
- a sweet tooth
- tooth and nailtannIsubst. (flertall: teeth) \/tuːθ\/, flertall: \/tiːθ\/1) ( anatomi) tann2) ( teknikk) tann3) ( noe som ligner en tann) tagg, takk, tind, tann, spiss4) smak, appetitt, sans5) ( filateli) tagg (på frimerke)6) ( botanikk) tann (på blad)7) ( tømrerfag) tappbe armed to the teeth være (be)væpnet til tennenecast\/throw\/fling\/tell something in someone's teeth ( overført) slenge noe i ansiktet på noen, fortelle noe rett opp i ansiktet på noencut one's teeth få tennercut one's teeth on something kvesse tennene på noedig one's teeth into something ( også overført) sette tennene i noedig one's teeth on something kvesse tennene på noedo one's teeth pusse tennenedraw somebody's teeth ( overført) uskadeliggjøre noen, vingestekke noenescape by the skin of one's teeth unnslippe med nød og neppe, unnslippe med et nødskrik(set of) false teeth eller set of artificial teeth uekte tenner, gebissfight tooth and nail kjempe med nebb og klørget one's teeth into ( overført) sette tennene i, gå i gang medhave a tooth out få trukket en tannincisive teeth fortennerin the teeth of rett imot, opp motstikk i strid med, på tross av, trass iin the teeth of the wind ( sjøfart) rett inn i vindøyetkick someone in the teeth ( hverdagslig) forulempe noen grovt, gi noen en på trynetlie through one's teeth lyve så det renner av en, lyve huden fullbe long in the tooth være voksen, være gammelput teeth into the law skjerpe loven (gi loven strenge straffebestemmelser)set one's teeth ( også overført) bite tennene sammenset someone's teeth on edge få noen til å grøsse gå noen på nervene, irritere noenshow one's teeth ( også overført) vise tenner, flekke tennersink one's teeth into sette tennene iwork a tooth loose bikke på en tann slik at den løsnerIIverb \/tuːθ\/1) bite, sette tennene i, gnage2) sette tenner på, sette tenner i, forsyne med tenner3) ( bygg) fortanne4) ( om tannhjul) gripe inn i hverandretoothed wheel tannhjul -
5 track
træk 1. noun1) (a mark left, especially a footprint etc: They followed the lion's tracks.) spor, far, fotavtrykk2) (a path or rough road: a mountain track.) sti, tråkk3) ((also racetrack) a course on which runners, cyclists etc race: a running track; ( also adjective) the 100 metres sprint and other track events.) (idretts)bane4) (a railway line.) jernbanelinje2. verb(to follow (eg an animal) by the marks, footprints etc that it has left: They tracked the wolf to its lair.) følge et spor- in one's tracks
- keep/lose track of
- make tracks for
- make tracks
- track down
- tracker dogfar--------fotspor--------skinne--------spor--------sti--------tråkkIsubst. \/træk\/1) (også overført, ofte flertall) spor, far2) fotspor, fotavtrykk, fotefar3) ( etter bil) hjulspor4) ( også overført) sti, tråkk, løype5) (jernbane)linje, skinnegang, spor, skinner6) ( også overført) kurs, rute7) bane8) ( sjøfart) kjølevannsstripe9) (sport, også running track) (løpe)bane10) banesport11) ( på magnetbånd) spor12) ( på grammofonplate) rille, spor13) (på grammofonplate, CD-plate e.l.) låt, sang14) fremgangsmåte, linje, kurs15) ( på bulldoser e.l.) belte16) (om bildekk, også width of track) sporvidde17) ( på bildekk e.l.) slitebane18) (byggfag, også track width) sporvidde20) (amer.) perrongborn on the right\/wrong side of the tracks (amer.) (være) født rik\/fattig (be)on someone's track (være) på sporet av noencover (up) one's tracks skjule sporene etter segdouble track ( jernbane) dobbeltsporfollow in someone's tracks følge i noens fotsporget off the track eller run off the track spore av ( overført også) komme inn på feil spor, miste tråden, bli avsporetin one's tracks ( hverdagslig) på stedetstrakskeep track of holde rede på holde kontakten med, ha oppsyn med følge med, holde seg orientert om, være à jour medlose track of miste kontakten med miste oversikten over, miste følingen medmake tracks ( hverdagslig) ta beina på nakken, legge på sprangse å komme seg hjem, ta fatt på hjemveienoff the beaten track utenfor allfarveion one's track etter seg, i hælene på seg (be)on the right track (være) på rett spor (be)on the track of (være) på sporet avput someone on the right track hjelpe noen på rett sporsingle track ( jernbane) enkeltsporstart someone on the track\/way følge noen et stykke på veienjeg skal hjelpe\/følge deg et stykke på veienstay on the track holde seg til sakenthrow someone off the track lede noen på villspor, villede noenIIverb \/ˈtræk\/1) ( også overført) spore, følge sporet av, oppspore, etterspore2) sette spor (etter)3) legge ut spor (for)4) ( om grammofonstift) følge rillen5) (film eller TV, om kamera) kjøre6) ( om dekk) ha en sporvidde på7) ( om dekk) ha samme sporvidde som8) ( militærvesen) plotte9) (amer.) reise, dra, farte, flakke10) (skotsk, om te) la trekketrack down (forsøke å) spore opp, forfølge (forfølge og) fangetrack out spore, følge• track out the development of...( film) bevege kameraet vekk fra den eller det som filmesIIIverb \/ˈtræk\/( sjøfart) forklaring: slepe, hale eller taue et fartøy, spesielt fra en elvebredd e.l. -
6 cleavers
subst. (flertall: cleavers) \/ˈkliːvəz\/ ( tar verb i entall eller flertall) -
7 vote
vəut 1. noun((the right to show) one's wish or opinion, eg in a ballot or by raising a hand etc, especially at an election or in a debate: In Britain, the vote was given to women over twenty-one in 1928; Nowadays everyone over eighteen has a vote; A vote was taken to decide the matter.) stemmerett/-avgiving2. verb1) (to cast or record one's vote: She voted for the Conservative candidate; I always vote Labour; I shall vote against the restoration of capital punishment.) stemme, avgi stemme2) (to allow, by a vote, the provision of (something) eg to someone, for a purpose etc: They were voted $5,000 to help them in their research.) bevilge•- voter- vote of confidence
- vote of thanksvotereIsubst. \/vəʊt\/1) ( ved votering e.l.) stemme, stemmeseddel2) stemmer, antall stemmer, også velgere3) stemmerett4) avstemning, votering, også valg5) beslutning (etter avstemning)• was the vote for or against the resolution?6) votum7) bevilgning(er)• a vote of £500,000 for a new building was passeddet ble bevilget £500 000 til en ny bygningby... votes med... stemmercast a vote avgi stemme, stemme, voterecome to the vote eller come to a vote tas opp til votering, stemmes over gå til voteringthe floating vote de usikre velgerne\/stemmene, marginalvelgernefree vote forklaring: tverrpolitisk votering (dvs. ikke partibundet \/ representantene er fristilt)give one's vote to eller give one's vote for stemme for, stemme på, gi sin stemme tilgo to the vote stemme, gå til votering, gå til avstemninghave a seat and vote ha plass og stemmerett, ha sete og stemmemajority of votes stemmeovervekt, majoriteton a vote eller on a vote being taken ved (en) voteringpass a vote vedta en beslutning etter voteringpopular vote folkeavstemningput something to the vote ta noe opp til votering, ta noe opp til avstemning, avgjøre noe ved valgright of vote eller vote stemmerett, valgretttake a vote foreta avstemning, holde avstemningvotes cast avgitte stemmer(by)... votes to\/against... (med)... mot... stemmerIIverb \/vəʊt\/1) stemme, votere2) vedta3) bevilge4) ( hverdagslig) utnevne, velge til, velge som5) ( hverdagslig) erklære for, anse som, være enige om6) ( hverdagslig) foreslå, stemme forqualified to vote stemmeberettigetvote against stemme imotvote down stemme nedvote for stemme forvote in(to) velge innvote on something stemme over noevote out votere bort, ikke velge på nyttvote something through få vedtatt noe, vedta noevote with a party stemme på et partivote with one's feet vise gjennom handling hva man synes om en ting (i stedet for å stemme på vanlig måte) -
8 water
'wo:tə 1. noun(a colourless, transparent liquid compound of hydrogen and oxygen, having no taste or smell, which turns to steam when boiled and to ice when frozen: She drank two glasses of water; `Are you going swimming in the sea?' `No, the water's too cold'; Each bedroom in the hotel is supplied with hot and cold running water; ( also adjective) The plumber had to turn off the water supply in order to repair the pipe; transport by land and water.) vann, vann-2. verb1) (to supply with water: He watered the plants.) vanne2) ((of the mouth) to produce saliva: His mouth watered at the sight of all the food.) løpe i vann3) ((of the eyes) to fill with tears: The dense smoke made his eyes water.) (vass)renne•- waters- watery
- wateriness
- waterborne
- water-closet
- water-colour
- watercress
- waterfall
- waterfowl
- waterfront
- waterhole
- watering-can
- water level
- waterlily
- waterlogged
- water main
- water-melon
- waterproof 3. noun(a coat made of waterproof material: She was wearing a waterproof.) regnfrakk4. verb(to make (material) waterproof.) gjøre vanntett, impregnere- water-skiing
- water-ski
- watertight
- water vapour
- waterway
- waterwheel
- waterworks
- hold water
- into deep water
- in deep water
- water downvannIsubst. \/ˈwɔːtə\/1) vann2) (ofte flertall, waters) kilde3) vannstand4) vannoverflate, vannflate5) ( i flertall) vannmasser6) ( kjemi) væske, oppløsning7) ( fysiologi) kroppsvæske, tårer, urin8) ( også the waters) fostervann• the water(s) broke!9) ( hverdagslig) havet• do you like it on this side of the water?above water ( også overført) over vannet, i sikkerhetby water sjøveien, med båtcasual water ( golf) tilfeldig vannflog the water ( fluefiske) kaste mange gangergo to water miste motethold water holde stikk, holde mål, være troverdigforklaring: sjekke bevegelsene til en robåt ved å holde årene rolig og bladene vertikaltin deep\/hot water i en vanskelig situasjon, i trøbbel på gyngende grunnlike water som bare det, i store mengdermake water lekke, ta inn vann urinere, late vannet, slå lensof the first water ( om diamanter og perler) av beste kvalitet, av reneste vann( overført) førsteklasseson the water på vannet, til sjøs, på vei, underveispass water slå lens, urinerestill waters run deep ( ordtak) stillest vann har dypest grunnstrong waters ( gammeldags) sterke drikkersurface of water se ➢ surfacetake (in) water ta inn vann, lekketake the water ta vannet, lande på vannet, gå ut i vannet gå ombord ( om fartøy) sjøsettestest the water sondere terrenget, sjekke forholdenethrow cold water on helle isvann i blodet påtread water trå vannetwater off a duck's back vann på gåsathe water of life livets vannwaters vann, vannmasser, bølger farvannakvarellerwater under the bridge fortiden, over og forbiwritten in water ( overført) skrevet i sandIIverb \/ˈwɔːtə\/1) vanne, fukte, bløte2) løpe i vann, bli fylt av vann3) spe, fortynne, tynne ut4) bli fylt med tårer5) ( om fartøy e.l.) tanke vann, fylle på vann, utstyre med vann6) ( tekstil) vatre, moarere7) ( om dyr) drikke (vann)8) ( økonomi) avsvekke, vanne ut (aksjekapital)9) ( historisk medisin) ta brønnkurwater down spe ut med vann, fortynne, vanne ut ( overført) vanne ut, formildne, avsvekkewater the horse ( hverdagslig) tisse, late vannet -
9 anti
Isubst. (flertall: antis) \/ˈæntɪ\/, amer. også \/ˈæntaɪ\/( hverdagslig) motstanderIIadj. \/ˈæntɪ\/, amer. også \/ˈæntaɪ\/1) anti-, som virker mot, som er virksomt mot2) mot(-), anti(-), opposisjonellbe anti være motstander, være fiendtlig stemtIIIprep. \/ˈæntɪ\/, amer. også \/ˈæntaɪ\/anti, mot -
10 do
du: 1. 3rd person singular present tense - does; verb1) (used with a more important verb in questions and negative statements: Do you smoke?)2) (used with a more important verb for emphasis; ; ðo sit down)3) (used to avoid repeating a verb which comes immediately before: I thought she wouldn't come, but she did.)4) (used with a more important verb after seldom, rarely and little: Little did he know what was in store for him.)5) (to carry out or perform: What shall I do?; That was a terrible thing to do.) gjøre6) (to manage to finish or complete: When you've done that, you can start on this; We did a hundred kilometres in an hour.) gjøre, fullføre7) (to perform an activity concerning something: to do the washing; to do the garden / the windows.) vaske, rydde8) (to be enough or suitable for a purpose: Will this piece of fish do two of us?; That'll do nicely; Do you want me to look for a blue one or will a pink one do?; Will next Saturday do for our next meeting?) være nok, holde, passe, gjøre seg9) (to work at or study: She's doing sums; He's at university doing science.) arbeide med, ta seg av, studere10) (to manage or prosper: How's your wife doing?; My son is doing well at school.) greie seg, klare seg11) (to put in order or arrange: She's doing her hair.) ordne, sette i stand12) (to act or behave: Why don't you do as we do?) gjøre, handle, opptre13) (to give or show: The whole town gathered to do him honour.) vise14) (to cause: What damage did the storm do?; It won't do him any harm.) forårsake15) (to see everything and visit everything in: They tried to do London in four days.) gjøre, bese2. noun(an affair or a festivity, especially a party: The school is having a do for Christmas.) tilstelning, fest- doer- doings
- done
- do-it-yourself
- to-do
- I
- he could be doing with / could do with
- do away with
- do for
- done for
- done in
- do out
- do out of
- do's and don'ts
- do without
- to do with
- what are you doing withgjøre--------lage--------utføreI( hverdagslig)1) ( mest britisk) fest, selskap2) (barnespråk, hverdagslig) bæsj3) (amer., hverdagslig, også 'do, kort for hairdo) frisyre, hårfasong4) ( militærvesen) aksjon5) (britisk, gammeldags) bedrageri, svindel, narrestrekdo's and don'ts regler for hva man bør og ikke bør gjøre, råd og advarslerfair dos\/do's like for like, rett skal være rettmake a do of something (austr.) få noe til å lykkes, få noe til å klaffeIIsubst. \/dəʊ\/ eller doh( musikk) doIII \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) gjøre• do as you're told!• what am I to do?• oh, do!(bare) gjør det, du!• please, do!for all del, (bare) gjør det!2) gjøre, prestere, yte, utrette, utføre3) ( om tilvirkning) lage, male, tegne, skrive, fremstille, ta4) klare, få til, lykkes i, greievis meg hva du kan \/ hvis meg hva du duger tildenne gangen klarte jeg det \/ denne gangen lyktes jeg5) ( om arbeidsoppgave) gjøre, lage, klare, ordne, gjøre i stand, sette i stand, ta seg av, ta hånd om, stå for• who did the drying-up?• first I'll do the stockings, and then I'll do the windowsførst skal jeg stoppe strømper, og så skal jeg pusse vinduenejeg tok oppvasken \/ jeg vasket opp• I'll do you next, sir6) (om yrke, hobby eller studium) vie seg til, sysle med, arbeide med, arbeide på, gjøre, holde på med, studere, lese• what are you doing?7) arrangere8) ( matlaging) anrette, lage til, tilberede, koke, steke9) (om skuespill, opera eller rolle) oppføre, spille10) (om hastighet, distanse e.l.) tilbakelegge, gå, kjøre, løpe, gjøre (hverdagslig)11) (hverdagslig, om turist e.l.) se, bese, gjøre12) løse, klare, legge13) (hverdagslig, om fengselsstraff) sone, sitte inne14) ( hverdagslig) lure, narre, svindle, snyte16) ( hverdagslig) gi kost og losji til, ha kost og losji17) greie seg, klare seg• how is he doing at school?• how are you doing?hvordan går det? \/ hvordan har du det?18) ( om noe som er tilstrekkelig eller akseptabelt) være nok, greie seg, klare seg, passe, gå andet er bra \/det holder \/ det klarer segnå klarer det seg \/ nå får det være nok \/ nå kan du holde oppdet går ikke \/ det duger ikke19) (slang, om narkotika) gå på, bruke20) ( hverdagslig) ta knekken påbe doing holde på med, være opptatt med, foreta seg, ha fore• are you doing anything tonight?foregå, hende, skjebe doing well gjøre det bra være på bedringens veibe done for være ferdig, være fortapt, være solgt, være i alvorlige vanskeligheterhan er ferdig \/ han er solgt \/ han er fortaptbe done in være utmattet, være utkjørt, være helt ferdig, være drept (slang)be done up være utkjørt, være helt ferdigbe done up in være kledd i, være iførtbe\/have done with være over, være et avsluttet kapittel, være ute av verdenla oss få en slutt på det \/ vi må få saken ut av verdenbe hard done by bli dårlig behandletbe up and doing være i full vigør, være i full virksomhetdo a freeze ( slang) fryse seg fordervetdo and die kjempe og falledo a slow burn ( slang) være rødglødende av sinnedo as you would be done by gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot degdo away with avskaffe, bli kvitt, kvitte seg med ta livet av, avlive, rydde av veiendo by behandle• do well by my cat!do down ( hverdagslig) lure, snyte, ta ved nesen rakke ned på, tråkke på, svertedo for duge til, passe som( hverdagslig) stelle huset forfå tak i• how will you do for water?ta knekken på, kverke, myrde, drepe, gjøre av meddo fractions ( matematikk) regne med brøkdo in ( slang) kverke, drepe, gjøre det av med ta knekken på, knekke, ruinere lure, snyte, ta ved nesendo into oversette til, gjøre tildet gjorde utslaget \/ det gjorde susendo one's best gjøre sitt beste, gjøre seg umakdo one's duty gjøre sin pliktdo oneself in ta livet av segdo oneself well være glad i å leve, nyte livetdo or die seire elle dø, vinne eller forsvinne, klare seg eller gå underdo out rydde opp, sette i stand, male (og tapetsere)do over ( hverdagslig) pusse opp, gjøre om jule opp, banke opp, overfalle og rane (spesielt amer.) gjøre om igjendo somebody a favour gjøre noen en tjenestedo somebody credit\/honour gjøre noen æredo somebody out of something lure noen for noe, snyte noen for noedo something for someone gjøre noe for noen, hjelpe noen med noe• what can I do for you?hva kan jeg hjelpe deg med? \/ kan jeg hjelpe deg med noe?do something in ( hverdagslig) skade, såredo something twice se ➢ twicedo the backstroke svømme ryggdo time ( om fengselsstraff) sitte innedo to death ta livet avdo to others as you would have them do to you gjør mot andre som du vil at de skal gjøre imot deg, vær mot andre som du vil at de skal være med degdo up gjøre i stand, sette i stand, reparere gjøre om, pusse opppakke innknappe, hekte, kneppe igjen( hverdagslig) ruineredo up one's face sminke segdo up one's hair sette opp håretdo well trives, ha det braklare seg godthun klarer seg bra \/ det går bra for hennedo well by somebody behandle noen pentdo well for oneself gjøre det godtdet går veldig bra for ham \/ han gjør det godt \/ han klarer seg brado well to do something eller do wisely to do something gjøre klokt i å gjøre noedo with gjøre med• what am I to do with him?(kunne) klare seg med, greie seg med, trenge, behøve, tenke segdo with oneself foreta seg, sysselsette seg medvære fra segdo without klare seg uten, unnværevi er bare glad til om vi slipper streiker \/ vi greier oss godt uten streikereasy does it rolig nå, ta det roligfree to do something fri til å gjøre noehave to do with ha å gjøre med, angådet har ingenting med deg å gjøre \/ det angår ikke deghow do you do? ( ved presentasjon) god dag, hvordan står det til?, hvordan har du det?make do with greie seg med, klare seg medmake it do! ( også) det får holde!, det får være nok!make something do få noe til å holde, klare seg med noenothing doing! ( hverdagslig) ikke prøv deg!, aldri i livet!so said, so done se ➢ say, 2when (after) all is said and done se ➢ say, 2IVhjelpeverb \/duː\/, \/dʊ\/, \/də\/1) i spørsmål og negative setninger• do you know him?• so you want to be a doctor, do you?så du vil altså bli lege, du?• you saw it, didn't you?du så det, ikke sant?• did you like it?• do I get off here?• doesn't he know it?• don't go!2) ved henvisning tilbake til et tidligere nevnt verb• he didn't go, nor did Ihan gikk ikke, og det gjorde ikke jeg heller3) forsterkendejeg skulle virkelig ønske jeg kunne hjelpe deg \/ om jeg bare kunne hjelpe deghan lovte at han skulle komme, og det gjorde han også• I did see him, but...jeg så ham nok, men...• do come!for all del, bare kom! \/ kom nå!4) i setninger innledet med nektende eller forsterkende adverb -
11 fly
I plural - fliesnou)1) (a type of small winged insect.)2) (a fish hook made to look like a fly so that a fish will take it in its mouth: Which fly should I use to catch a trout?)3) ((often in plural) a piece of material with buttons or a zip, especially at the front of trousers.)•II past tense - flew; verb1) (to (make something) go through the air on wings etc or in an aeroplane: The pilot flew (the plane) across the sea.) fly2) (to run away (from): He flew (the country).) flykte/fare/løpe fra3) ((of time) to pass quickly: The days flew past.) fly•- flyer- flier
- flying saucer
- flying visit
- frequent flyer/flier
- flyleaf
- flyover
- fly in the face of
- fly into
- fly off the handle
- get off to a flying start
- let fly
- send someone/something flying
- send flyingbuksesmekk--------flue--------fly--------flykteIsubst. \/flaɪ\/1) gylf, buksesmekk2) teltåpning3) ( også tent fly) overtelt4) (softball, baseball) høy ball5) ( om flagg) lengdeside6) flytur, flystrekning7) ( australsk) forsøk8) ( mekanikk) svinghjulflys (britisk, historisk) leievogn forspent én hestgive it a fly gjøre et forsøkon the fly i flukten, i lufteni all hast, i full fart• can you fix it on the fly?IIsubst. (flertall: flies) \/flaɪ\/1) flue2) fiskeflue, flue3) ( om planter) fluesykdoma fly in amber ( overført) en raritet, en kuriositeta fly in the ointment en strek i regningen, et skår i gledendie\/drop like flies dø som fluerdrink with the flies (austr., newzealandsk) drikke alenefly on the wall flue på veggenthere are noe flies on him\/her ( slang) han\/hun er slett ikke dum, han\/hun er ikke tapt bak en vognwouldn't hurt\/harm a fly ville ikke gjøre en katt fortred, ville ikke gjøre en flue fortredhun er så snill, hun gjør ikke en katt fortredIII1) fly2) fly, føre• can you fly an aeroplane?3) fly med4) fly over• did you fly the Atlantic?5) ( overført) ile, fly, fare, løpe• I must fly!• time flies!6) flagre, blafre, vaie7) ( om flagg) føre, heise8) (om beskyldninger, fornærmelser) bli avfyrt, bli slengt9) ( om rykte) gå10) ( gammeldags) flykte fra, rømme, unnvike• did she fly the country?fly at fly på, fare løs på, kaste seg over, fly i tottene på( om hauk) jakte påfly at higher game se ➢ game, 1fly away dra sin vei, dra sin kos blåse bortfly in pieces se ➢ piece, 1fly in the face of gå imot• teenagers sometimes fly in the face of generally accepted norms for moral behaviourfly into raptures se ➢ rapturefly off fly av gårde, løpe i vei gå av, ryke tvers av, slite seg løsfly off the handle fly i flintfly the colours se ➢ colourfly the nest ( også overført) forlate redetfly to someone's arms se ➢ armfly up ( også overført) fly opp, gå opp, fyke oppfly upon fly pågo fly a kite! (amer., hverdagslig) kom deg vekk!, stikk av!, stikk og lek!let fly skyte ut, avfyre, slenge ut(amer. hverdagslig) sette i gang ( sjøfart) løse, løsnelet fly at fyre av mot, skyte på bruse opp mot, angripemake the feathers fly slåss, krangle så busta fykermake the money fly sette fart på pengene, la pengene få ben å gå påsend someone flying slå noen over ende drive noen på fluktsend something flying slenge noe veggimellomthe bird has flown se ➢ birdIVadj. \/flaɪ\/1) ( britisk) våken, smart, skarp, slu2) (amer.) stilig, smart, moteriktigbe fly enough to være smart nok til å, ha nok greie på noe til å -
12 lace
leis 1. noun1) (a string or cord for fastening shoes etc: I need a new pair of laces for my tennis shoes.) (sko)lisse, snor, reim2) (delicate net-like decorative fabric made with fine thread: Her dress was trimmed with lace; ( also adjective) a lace shawl.) blonde, knipling(er)2. verb(to fasten or be fastened with a lace which is threaded through holes: Lace (up) your boots firmly.) snøreknipling--------lisseIsubst. \/leɪs\/1) snor, bånd, lisse, reim2) blonde, kniplingblondepynt, blondebesetning, kniplingspynt3) ( flertall) kniplinger4) ( uniform) snor, tresse5) (hverdagslig, også lacing) kaffedokter, forklaring: brennevin som tilsetning i annen drikke6) ( slang) pengerIIverb \/leɪs\/1) snøresko som kan snøres \/ snøresko2) pynte med snorer, besette med snorer, pynte med tresser, besette med tresser3) pynte med blonder, besette med blonder, pynte med kniplinger, besette med kniplinger4) træ, træ i (snorer, lisser)5) ( hverdagslig) sprite opp, tilsette brennevin, blande i6) ( sjøfart) lisse7) ( hverdagslig) jule opp, banke, denge, piskebe laced with ( også overført) være tilsatt, inneholde, være full avlace into (hverdagslig, også overført) jule opp, skjelle ut, gi en overhaling, slå løs pålace someone into something snøre noen inn i noe, (f.eks. et stramt plagg)lace someone's jacket ( slang) gi noen en omgang julinglace through træ gjennomlace together snøre sammen, snøre tillace up snøre, snøre sammen, snøre til -
13 root
I 1. ru:t noun1) (the part of a plant that grows under the ground and draws food and water from the soil: Trees often have deep roots; Carrots and turnips are edible roots.) rot2) (the base of something growing in the body: the roots of one's hair/teeth.) rot3) (cause; origin: Love of money is the root of all evil; We must get at the root of the trouble.) rot, årsak4) ((in plural) family origins: Our roots are in Scotland.) røtter, opprinnelse2. verb(to (make something) grow roots: These plants aren't rooting very well; He rooted the plants in compost.) slå rot, feste seg- root crop
- root out
- take root II ru:t verb1) (to poke about in the ground: The pigs were rooting about for food.) rote i2) (to search by turning things over etc: She rooted about in the cupboard.) roteknoll--------opphav--------oppkomme--------rotIsubst. \/ruːt\/1) (botanikk, anatomi) rot2) rot, kilde, opphav, årsak3) bunn, kjerne4) (i flertall, roots) rotfrukter5) (lingvistikk, teknikk, matematikk) rot6) (austr., newzealandsk, slang, vulgært, om samleie) knull, nummer, nyp7) ( musikk) grunntone8) ( slang) (et) spark bak9) (austr., vulgært) støkke• Emma is nothing but a good root!10) (mekanikk, på tannhjul) fot, tannfotbe shaken to its roots bli rystet i sine grunnvollerblush to the roots of one's hair rødme helt opp til hårrøttenedaisy roots ( rimslang for boots) støvlerhave its roots in bunne ipull up by the roots rive opp med røttene ( overført også) utryddepull up one's roots bryte opp, bryte med det gamleput down the roots ( overført) slå rotroot and branch fullstendig, helt og holdent, totaltstrike at the root of evil ta ondet ved rotenstrike at the root(s) of something eller strike at the foundation of something prøve å undergrave noestrike at the root of the matter gå radikalt til verksstrike\/take root ( botanikk) slå rot, få røtterIIverb \/ruːt\/1) slå rot (også overført), få røtter2) rote rundt etter, grave frem, snuse opp, rote i, endevende3) ( jordbruk) stikke, sette4) ( jordbruk) la feste rot5) ( om dyr) lete etter mat på bakken6) (austr.) sparke bakut7) (austr., newzealandsk, vulgært) knulle• oh, go and get rooted!å, dra til helvete8) (amer., slang.) robbe, plyndrebe rooted (to the ground\/spot) stå som naglet fast (til jorden\/stedet)(go and) get rooted dra til helveteroot for (amer.) heie påroot out rote frem ( også overført) ta\/rykke opp med roten utrydderoot something out utrydde noe grave frem noe, snuse opp noe rive opp med røtteneroot up rive opp med røttene -
14 store
sto: 1. noun1) (a supply of eg goods from which things are taken when required: They took a store of dried and canned food on the expedition; The quartermaster is the officer in charge of stores.) lager, depot, forråd2) (a (large) collected amount or quantity: He has a store of interesting facts in his head.) lager, forråd3) (a place where a supply of goods etc is kept; a storehouse or storeroom: It's in the store(s).) lager, proviantrom4) (a shop: The post office here is also the village store; a department store.) butikk, forretning2. verb1) (to put into a place for keeping: We stored our furniture in the attic while the tenants used our house.) lagre, oppbevare2) (to stock (a place etc) with goods etc: The museum is stored with interesting exhibits.) lagre; forsyne•- storage- storehouse
- storeroom
- in store
- set great store by
- set store by
- store upbutikk--------depot--------forretning--------forråd--------lagerIsubst. \/stɔː\/1) ( også overført) forråd, lager2) proviant3) ( i flertall) forråd, depot4) ( britisk) varehus5) (amer.) butikk, forretning, supermarked, varehus6) magasin, lagerbygning7) (britisk, EDB) minne, lager8) ( gammeldags) (stor) mengdebe in store for someone vente noenin store i forråd, i reserve, på lager i beredskap, i ventelay in stores for the winter legge seg opp vinterforrådset\/lay store by sette pris på legge vekt påthat's a treat in store det er noe hyggelig å se frem tilwhat has the future in store for us? hva vil fremtiden bringe?IIverb \/stɔː\/1) lagre, oppbevare, magasinere2) ( også overført) utruste, forsyne, fylle3) ( EDB eller elektronikk) lagre4) forsyne med proviant, proviantere, ta inn proviant5) (elektronikk e.l., også store up) akkumulere, samle opp6) kunne lagresstore away eller store up legge opp (lager av), samle (på lager), legge opp forråd av, akkumulere -
15 tail
teil 1. noun1) (the part of an animal, bird or fish that sticks out behind the rest of its body: The dog wagged its tail; A fish swims by moving its tail.) hale, stjert, svans2) (anything which has a similar function or position: the tail of an aeroplane/comet.) hale; slep; flak2. verb(to follow closely: The detectives tailed the thief to the station.) følge, skygge- - tailed- tails 3. interjection(a call showing that a person has chosen that side of the coin when tossing a coin to make a decision etc.) mynt!- tail-end- tail-light
- tail wind
- tail offbakende--------ende--------grunn--------haleIsubst. \/teɪl\/1) ( også overført) hale, svans, stjert2) slutt, siste del3) ( hverdagslig) detektiv, sporhund, skygge4) ende, bakre del, bakende (amer., hverdagslig), fitte (vulgært)5) (frakke)skjøt, (kjole)slep, (skjorte)flak6) hestehale, (hår)pisk7) nedstrek under linjen (på bokstav)8) ( musikk) (note)hals9) ( vulgært) skreppe(r), berte(r), kvinnfolk (som sexobjekt)10) ( også i flertall) avfall, bunnsats, restat the tail of i slutten av, sist i, bakerst ibe on someones tail være i hælene på noenhave someone by the tail ( hverdagslig) ha overtaket på noenin tails ( hverdagslig) (kledt) i kjole og hvittkeep one's tail up holde motet oppe, holde humøret oppepiece of tail knull, nummer ( kvinne som seksualobjekt) berte, rypetails (snipp)kjole mynt (motsatt av krone)turn tail vende seg bort, vende ryggen til snu og flykte, slå retrett, stikke av stikke halen mellom benatwist somebody's tail forarge noen, irritere noentwist the lion's tail vekke den slumrende løve (angripe Storbritannia)with one's tail between one's legs med halen mellom benaIIsubst. \/teɪl\/( jus) begrensning i arverettenestate in tail fideikomissheir in tail arving til fideikomisstenant in tail innehaver av fideikomissIIIverb \/teɪl\/1) skygge2) følge etter (i en lang rad), henge etter, fly i hælene på3) avslutte, danne baktropp (i), komme sist\/bakerst (i)4) stille seg i rekke etter hverandre, sette på rad5) holde i halen, dra i halen, trekke i halen6) skjære halen av, kupere7) skjære av den nederste delen på, skjære av den nederste roten på8) sette hale på, forsyne med hale9) ( sjøfart) ligge forankret med akterenden mot strømmen, ligge forankret med akterenden mot vindentail after somebody følge noen i hælene, følge rett etter noentail aground ( sjøfart) gå på grunn med akterendentail away\/off avta, bli svakere, dø bort, svinne hentail off ( hverdagslig også) stikke, løpe sin veitail off into fortape seg itail out stille seg i en lang rekke, spre seg uttail something on to something feste noe i enden på noe, henge noe på noetop and tail nippe (bær) -
16 worm
wə:m 1. noun(a kind of small creeping animal with a ringed body and no backbone; an earth-worm.) mark2. verb1) (to make (one's way) slowly or secretly: He wormed his way to the front of the crowd.) sno/åle seg, snike2) (to get (information etc) with difficulty (out of someone): It took me hours to worm the true story out of him.) lirke/lure noe ut av enmark--------ormIsubst. \/wɜːm\/1) ( hverdagslig) mark, ormleddormrundorm, nematode (vitenskapelig)flatorm5) larve6) (små)kryp7) ( overført) (menneske)kryp, utøy, stakkar8) ( slang) politimann9) ( ofte i flertall) invollsorm, mark i magen12) mani, lidenskap, orm13) Arkimedes' skruecan of worms se ➢ can, 1even a worm will turn det finnes grenser for tålmodighetrise to a\/the worm ( om fisk) nappe (på mark)the worm of... noe som nagerIIverb \/wɜːm\/1) orme seg, åle seg, krype2) lokke, lure3) kurere for mark4) rense planter for mark5) ( teknikk) lage gjenger (på skruer e.l.)6) lete etter markworm in sno\/snike seg innworm into skaffe seg adgang tilinnynde seg hosworm out of sno seg ut avworm somebody out utmanøvrere noenworm something out of somebody\/something lure noe ut av noen\/noe, lure noe fra noen\/noe -
17 yoke
jəuk 1. noun1) (a wooden frame placed over the necks of oxen to hold them together when they are pulling a cart etc.) spann2) (a frame placed across a person's shoulders, for carrying buckets etc.) åk3) (something that weighs people down, or prevents them being free: the yoke of slavery.) åk4) (the part of a garment that fits over the shoulders and round the neck: a black dress with a white yoke.) bærestykke, skulderparti2. verb(to join with a yoke: He yoked the oxen to the plough.) legge i spannparIsubst. \/jəʊk\/1) ( også overført) åk2) (i flertall: yoke) par, spann3) ( sjøfart) roråk, rorflyndre, rorkvadrant4) ( søm) bærestykke5) ( teknikk) åk, åregaffel, bøyleendure the yoke tåle undertrykkelsens åkpass under the yoke eller come under the yoke gå under åketsubmit to the yoke bøye nakken under åket, la seg kuethe yoke of matrimony ekteskapets åk, ekteskapets båndthrow off the yoke eller shake off the yoke kaste av (seg) åketIIverb \/jəʊk\/1) legge åk på, spenne for2) ( også yoke together) feste sammen (med åk)3) ( overført) koble sammen, forene4) ( gammeldags) underkue, undertrykke -
18 apotheosis
subst. (flertall: apotheoses) \/əˌpɒθɪˈəʊsɪs\/, i flertall: \/əˌpɒθɪˈəʊsiːz\/1) høydepunkt, kulminasjon, klimaks2) apoteose, guddommeliggjørelse, forherligelse (også overført)3) himmelferd, oppstandelse -
19 bandeau
subst. (flertall: bandeaux) amer. også: \/bænˈdəʊ\/, i flertall: \/ˈbændəʊz\/1) hårbånd, hodebånd2) (amer.) smal brystholder -
20 chamois
American; see chamoisIsubst. (i flertall: chamois) \/ˈʃæmwɑː\/( pattedyrarten Rupicapra rupicapra) gemseIIsubst. (i flertall: chamois) \/ˈʃæmɪ\/( også chamois leather) semsket skinn
См. также в других словарях:
Socialist Left Party (Norway) — Socialist Left Party Sosialistisk Venstreparti Leader Kristin Halvorsen (has announced resignation) … Wikipedia